Tag Archives: engelske bøker

Jeg har lest: Dead Until Dark, av Charlaine Harris

Den første boka i «The Sookie Stackhouse Novels» eller «The Southern Vampire Mysteries» eller «den der bokserien om TruBlood». Kjært barn har mange navn. Jeg har i allefall hatt lyst til å lese serien siden jeg så Ladybug sin anmeldelse, noe som begynner å bli ei god stund siden, når jeg tenker meg om.

Sookie Stackhouse er hovedpersonen i boka, 25 år, og bor i Bon Temps en (fiktiv) by i Louisiana. Hun jobber som servitrise i en bar. Helt siden vampyrene «kom ut av kista», dvs. det ble allment kjent at de eksisterte og de fikk rettigheter på linje med levende mennesker, har hun ventet på at det skulle komme en vampyr til arbeidsstedet hennes.

Det er dette boka åpner med. Vampyren Bill er kommet til Bon Temps fordi etterkommerne hans er dødd ut, og eiendommen han eide mens han levde er gått tilbake til ham. Sookie er fascinert av Bill; hun kan nemlig ikke «høre» tankene hans (å, ja, glemte jeg å si det? Sookie er telepatisk og plages av at hun hører tankene til andre mennesker hvor enn hun går).

Så blir en kvinne drept, og så en til. Det viser seg at begge var kjente «fang-bangers» og du kan jo tenke selv hva det er, og derfor tror folk i Bon Temps at vampyrer står bak… Her kommer «vampire mysteries» delen inn.

Jeg liker Sookie, en velkommen forandring etter «Vampire Diaries – Awakening», der jeg ikke kan fordra hovedpersonen…:S

Jeg tror ikke noe på «romansen» hennes med Bill Compton (og ; synes sex-scenene stort sett er litt heslige; de minner meg om dårlig fanfiction, rett og slett), men jeg liker henne, kanskje fordi hun er litt annerledes enn de fleste hovedpersoner i den her typen bøker; eldre, for å nevne én ting. Og så liker jeg måten telepatien bare er en litt sånn hverdagslig plage for henne, en ting hun nevner i forbifarten hele tida (and he was thinking of…) når hun beskriver mennesker hun møter.

Det var vanskelig å legge fra seg boka, jeg kjente jeg hadde lyst til å «spare litt» på den. Hvis ikke hadde den vært lest på en eller to dager (hvis jeg ikke bare hadde innhalert den samme dagen jeg kjøpte den, da).

Så ja, tommelen opp for denne. Jeg skal fortsette å lese resten av serien, tror jeg.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: The Vampire Diaries – The Awakening, av L.J. Smith

Sa jeg ikke at jeg hadde idéer til 5-6 blogginnlegg? Hah! Her kommer de på rekke og rad, skal du se :)

Jeg bestemte meg for å lese denne boka fordi jeg liker TV-serien som er basert på bøkene.The Vampire Diaries - Awakening

Jeg begynte på boka med forventningen at den kanskje var litt meh i starten (for det er TV-serien), men med et håp om at den skulle bli bedre etter hvert.

Ble den det, spør du? Ehm… litt, kanskje?

Ved første øyekast er plottet mistenkelig likt Twilight; High-school-jente møter vampyr, vampyr er vakker og eksotisk, jente og vampyr forelsker seg i hverandre ved første blikk, vampyr vil først ikke være sammen med jente fordi han er så farlig Osv. osv. Boka er gitt ut i 1991.

Over til hva jeg syntes om boka. Først av alt, det er ikke til å komme utenom: Hovedpersonen, Elena Gilbert er den aller vakreste, mest populære jenta på skolen. Hun er også manipulativ, sjalu og egoistisk. Jeg hadde rett og slett null sympati med henne :S. Jeg lurer på om hun erskrevet som ekstra ekkel med vilje, siden hun i ett kapittel blir hun gjort oppmerksom på hvor bortskjemt hun er, og etter det mener jeg hun ble litt mer tålelig. Sånt liker vi jo. Så er det bare å håpe at det var med vilje og vi får se litt character development etter hvert…

Alt i alt minner boka om de 10-12 første episodene av TV-serien, de som kom før den ble noe særlig å se på. I Tv-serien er Steffan og Damon (Vampyrene) fra samme byen som Elena, de ble gjort om til vampyrer 145 år før den er satt. Jeg syntes det fungerte bedre enn sånn det er i boka, der de begge er fra Renessanse-era Italia og ikke har noen tilknytning til Fell’s Church (byen Elena bor i).

Enkelte deler av boka krysser over i så «dårlig at det er bra»-territorium. Noen deler fikk meg til å le, men de var helt klart ikke ment å være humoristiske. Akkurat der fikk jeg god hjelp av hun som

leste (nevnte jeg at jeg hørte den på lydbok?); Rebecca Mozo, som leser med stor innlevelse og gjør de over-over-over-dramatiske scenene enda mer dramatiske. Jeg liker spesielt aksenten hun gir Steffan og Damon, og jeg tror jeg må fortsette å lese (høre på) serien.

Likevel tror jeg ikke jeg abefaler den til noen andre. Les i allefall om Sookie Stackhouse, eller kanskje House of Night, først, hvis du er sulten på vampyr-fiksjon. Eller enda bedre, les Dracula, men hvis du absolutt må er de to første lagt ut på nettet som ebøker her.

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: «I shall wear midnight», av Terry Pratchett

Discworld-serien (Skiveverdenen meg midt i ryggen) er min favoritt-serie, tror jeg, og aller best liker jeg de av bøkene som handler om heksene. Dessverre orker jeg ikke å forklare premisset til Discworld nok en gang, så hvis du ikke vet noe om den fra før… JFGI ;).

bokomslagDenne boka handler om Tiffany Aching. Det er den fjerde boka i serien som handler om henne. I den første boka var hun ni år, i denne er hun blitt 16, og fullt utlært heks. Det som skjedde i slutten av forrige bok, «Wintersmith» (hold musa over setningen for spoiler) vekket en eldgammel ondskap; «spøkelset» av en heksejeger som har makt til å få alle han kommer i kontakt med til å hate hekser, og han er på jakt etter Tiffany. Roland er på vei til å gifte seg med datteren til en grevinne og Tiffany er heks til folkene på «the Chalk».

Jeg tror kanskje ikke dette er en bok som står alene uten at en har lest mer Discworld (i allefall noen av bøkene om Tiffany Aching, pluss «Equal Rites»), men som en del av en serie (slutten? Jeg vet ikke, men den kunne godt vært det) om henne, absolutt fantastisk :D. Jeg leste den stort sett midt på natta, det var såvidt jeg fikk sove etterpå, så creepy syntes jeg boka var i flekkene. Men så har jeg alltid syntes at heksejakt er kjempeskummelt, da.

Har forresten funnet (les: fått linken fra ei venninne) en engelsk nettbutikk som sender gratis til Norge, The Book Depository. Det var der jeg kjøpte boken, btw, ofte mye billigere enn i norske nettbutikker… Ulempen er selvfølgelig at det tar litt lenger tid å få boka, men det syntes jeg det var verdt, jeg 🙂

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Eat Pray Love, av Elisabeth Gilbert

Og det er ei åsåm bok! Bare så det er sagt.

Helt siden jeg så en video av en TED-talk hun hadde hatt, på en eller annen blogg (kan det ha vært SerendipityCat?), har jeg hatt lyst til å lese boka. Her er videoen:

Språket i boka er veldig likt sånn som hun snakker i foredraget, og det var litt artig. Mens jeg leste var det nesten som å høre henne snakke.

Plottet er en reise forfatteren har tatt; først til Italia, så til India og til slutt til Bali. Boken er delt inn i tre deler; en del for hvert land. Etter at hun skiller seg, drar hun til Italia for å lære seg italiensk. Bare fordi hun har lyst.

Så drar hun til India, for å bo i en Ashram, som er litt som et kloster, sånn som jeg forstår det, der de står opp klokka 03.30 for å be og mediterer mye.

Til Bali drar hun for å finne en balanse mellom spiritualitet og det vanlige liv, eller noe sånt.

Jeg likte kanskje best kapittelet om India. Jeg følte sånn med henne når hun måtte opp klokka 03.30, fordi jeg plutselig måtte stå opp klokka seks for å være med på yoga (veldig hardt for meg; jeg synes det er vanskelig å stå opp halv åtte…).

Det var liksom akkurat rett tidspunkt å lese boka, for meg, men mest av alt så likte jeg språket; fullt av metaforer, litt uventede vendinger… Av og til lo jeg høyt mens jeg leste.

ETA: Ladybug har også skrevet en (mye lengre) anmeldelse av samme boka.

5 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Timeline, av Michael Chrichton

Ja, da var jeg ferdig å lese enda ei bok, også denne på engelsk. Jeg kjøpte den på en bokhandel på Naxos i Hellas, fordi jeg var ferdig å lese Blekkhjerte og dermed trengte nytt lesestoff.

Før jeg begynner har jeg en liten historie; mens vi satt på en benk og venta på bussen tok vi begge fram ei bok (på engelsk). Da kom det en gammel mann bort til oss og utbrøt: «You must be greek-americans!» Heh. Noen ganger glemmer jeg at ikke alle synes det er like greit å lese bøker på engelsk…

Timeline handler om en gruppe historikere som blir sendt (fakset) tilbake til middelalderen ved hjelp av en maskin utviklet i all hemmelighet av «ITC», som er et stort selskap. «Åh, reising i tid,» tenkte jeg, «dette er min type bok.»

Så feil kan man ta. Ett ord: Infodump. Du vet, sånne blokker med tekst der du kun får informasjon om ting og ingenting skjer? Litt er liksom greit, men når halve kapittelet er en utlegging om hvor mye forfatteren har funnet ut om middelalderen blir det litt mye for meg, altså.

Jeg så at både den ene og den andre har syntes den var veldig spennende, men dette var ikke noe for meg, altså.

Personlig fant jeg plottet veldig, veldig forutsigbart og boka ganske kjedelig. Misforstå meg rett, den har sine øyeblikk, men sånn helt egentlig skulle jeg ønske at jeg hadde brukt pengene mine på en annen bok.

«Timeline» er forresten også gjort om til film. Kanskje er det en bedre film enn bok… Her kan du lese om den og se noen bilder.

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Konkurranse med bøker som premie

Ladybug holder konkurranse, borte på bloggen sin, Underhold meg.

Premiene er to bøker: «The No. 1 Ladies’ Detective Agency» av Alexander McCall Smith (en bok jeg har hørt en del om, men som jeg ikke har kommet meg til å kjøpe, låne eller lese, enda…) og The Miracles of Santo Fico av D.L. Smith, begge på engelsk.

Forresten burde du ta en titt på resten av bloggen hennes; hun har drøssevis av bokanmeldelser!

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg

Jeg har lest: Wicked Lovely, av Melissa Marr

Enda ei bok jeg har lest i ferien. Reisekameraten min kjøpte den i en bokhandel på Kreta, og så fikk jeg låne den. Som du sikkert skjønner av tittelen er boka på engelsk. Antall sider: 327.

Utenpå coveret (på den boka jeg har) har den et rundt klistremerke der det står «Compulsive enough to give TWILIGHT a run for it’s money», noe som naturlig nok gjorde meg småskeptisk. Jeg har ikke lest Twilight, men har hørt mye stygt om den (men fine tin også). To ting til gjorde meg skeptisk til denne boka: At det sto «International bestseller» over tittelen, og at genren er romantikk…

Men min venninne likte den. Så jeg gav den en sjanse.

Det angra jeg slettes ikke på. Fra første side var jeg fanget, og jeg endte opp med å lese nesten hele greia i ett strekk, noe jeg kun har gjort med Harry Potter-bøker før…

Muligens har du også lyst til å vite noe om handlingen. Hvis ikke kan du jo for eksempel hoppe over de neste avsnittene. Hovedpersonen i boka er Aislinn, ei jente som bor i Huntsdale, en søvnig by et eller annet sted i USA, og som kan se feer. Disse feene er ikke de snille, søte, sommerfuglliknende feene, men de store, stygge, vakre, slemme feene. Sånne feer som gjør ugagn og noen ganger bortfører folk.

Hvert kapittel er innledet med et sitat fra et eller annet verk som handler om feer, og jeg får inntrykk av at mye av mytologien rundt feene er brukt, selv om jeg sjøl vet lite om dét. Blant annet tåler de ikke jern eller stål.

Plottet er sånn ca dette: Beira, den onde vinterdronningen, mor til Keenan, sommerkongen (fordi Beira drepte faren til Keenan), har fått en forbannelse kastet over Keenan, slik at han ikke kan bruke kreftene sine før han finner dronninga si. Henne har han lett etter i mange hundre år nå, og nå er det Aislinn han har satt sine øyne i. Hvis han ikke finner sommerdronninga, vil verden fryse ihjel. Vanskelig å tro i disse globale oppvarmings-tider (boka er satt sånn omtrent til nåtida, selv om årstall ikke er nevnt), men ok.

Synd at Aislinn allerede har en kjæreste, eller hva? Det normale forholdet Aislinn har med Seth syntes jeg står i en fin kontrast med det som Keenan vil presse på henne. Det er en del klisjéer innimellom, og bittelitt overdrevent – ikke når det gjelder det overnaturlige (hvorfor tror du jeg leser fantasy, liksom?), men når det gjelder enkelte ting karakterene tenker og sier i boka. Ærlig talt visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråt av en del av det.

Likevel er det en god historie som jeg anbefaler til alle som liker fantasy. Romance har jeg ikke noe peiling på, så der får du spørre noen andre.

Tviler på at den er oversatt til norsk, men her kan du kjøpe den engelske versjonen, hvis du vil dét. Sånn helt i slutten vil jeg nevne at «Wicked Lovely» er den første i en serie, jeg vet ikke hvor lang den er, men boka står på egne bein, uansett, etter min mening.

5 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler