Tag Archives: engelsk

«Ahh! You must be Greek-Americans!»

Jada, det er ei stund siden jeg blogget. Skrivesperre, sier jeg bare, og så snakker vi ikke mer om det.

Jeg leste nettopp et innlegg på Eirik’s Forfatterblogg, det handler blant annet om folk som leser engelske bøker. Sånn som… For å ta et eksempel rett ut av lufta, meg.

Da jeg leste innledningen i innlegget kom jeg plutselig på at «hei, det er ikke alle som synes det er like greit å lese på engelsk som på norsk(!!?). Oi, men det visste jeg kanskje fra før… Egentlig.»

Bilde: Nekiam 2009

Dette igjen minte meg på en gammel greker jeg og venninna mi møtte da vi var på Naxos; vi satt og leste i hver vår bok mens vi ventet på bussen, «Timeline» og «Wicked Lovely» respektivt.

Idet han ser oss mumler han: «Timeline, Wicked Lovely…» før han bryter ut: «Oh, you must be greek americans!» Hvorpå vi ser litt rart på ham og jeg forteller ham at «actually, we’re from Norway,» og hvorfor tror han det? Selvfølgelig fordi vi sitter på en busstopp i Hellas og leser engelske bøker.

Til den gamle mannens forsvar er jeg forberedt på å tro at det er enda mindre vanlig at grekere leser engelsk litteratur istedet for gresk enn at norsker gjør det, selv om jeg fortsatt ikke helt forstår hvorfor han mente vi måtte være greske.

Innlegget jeg lenker til handler mest om Kindle og lesebrett, noe som minner meg om at jeg har kjempelyst på en e-bokleser, men at jeg 1. ikke har råd enda (jeg venter til de blir billigere) og 2. trenger ikke enda en dings å drasse på :-/.

Noe konstruktivt om e-bok-debatten har jeg slettes ikke å si, så ellers tror jeg at jeg holder kjeft om det enda… Gå og les Eirik sitt innlegg.

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg

Det er bokdagen i dag…

…og derfor har jeg tenkt å komme med en god bok, tenkte jeg.

Jeg leser mye engelske bøker, i den grad jeg leser bøker… Jeg har nemlig oppdaget at jeg plutselig ikke gjør det noe særlig; det blir mer blogger og andre ting som er på nettet, liksom.

Jeg vil anbefale Good Omens, av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Det er i utgangspunktet en parodi på fimen The Omen fra 1976, men det er ikke nødvendig å se den først for å like boken (jeg har i allefall ikke lest den), men det går jo ann å lese et resymé av handlingen på wikipedia ;).

Boken handler om verdens ende, etter «The nife and accurate prophefies of Agnes Nutter, Witch,» og er litt mørkere enn Pratchetts Discworld-serie (eller Skiveverdenen på Norsk), men veldig morsom. Det var flere ganger at jeg lo høyt da jeg leste den for første gang. Du kan lese litt mer om den på bokkilden sine sider; den har mange fine anmeldelser der.

Her er mitt yndlingssitat fra boka:

“God does not play dice with the universe; He plays an ineffable game of His own devising, which might be compared, from the perspective of the players, (ie everybody), to being involved in an obscure and complex version of poker in a pitch-dark room, with blank cards, for infinite stakes, with a Dealer who won’t tell you the rules, and who smiles all the time.”

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler