Tag Archives: bokbloggturné

Bokbloggturnéen: Jeg har lest «Smaragdatlaset», av John Stephens

Denne posten er en del av Cappelen Damms bokbloggturné. Det går ut på at flere bloggere får ei bok i posten og så skal vi skrive om den på en gitt dato. I går var det signii som skrev om boken, i morgen er det Karin sin tur.

Smaragdatlaset-stuff

Boken handler om tre foreldreløse søsken som finner ei mystisk, grønn bok som lar dem reise i tid. Det var vel passelig vagt? Boken forteller deg ikke hva det er som foregår før et godt stykke inne i handlingen, så jeg har ikke lyst til å spoile deg så veldig.

I begynnelsen satt jeg litt med følelsen av at jeg har lest denne boken før; tre søsken, to jenter, én gutt som er litt nerdete, storesøster beskytter de små, lillesøster med ildfullt temperament? Og det er nok ikke det eneste eksempelet. Boken minnet meg også om de første Harry Potter- og Narnia-bøkene. Det er noe med stemningen, eller tonen, tror jeg.

Ikke den mest originale handlingen kanskje, men det gjør jo ikke noe, spesielt i ei barnebok. For ei som har slukt fantasy siden syv-åtte-årsalderen er det lite som overrasker i genren, men jeg blir ikke lei.

Hvorfor er det egentlig at så mange fantasy-bøker må være en del av en serie? Denne boka er også det, selv om den også står fint alene: Den første i trilogien om Begynnelsens Bøker.

Kate er den eldste av søskenene, og jeg tror jeg vil kalle henne hovedpersonen. Det er hennes perspektiv vi ser gjennom mesteparten av boka; hennes og Emmas.

Da foreldrene deres forlot dem lovet Kate at hun skulle passe på småsøskenene sine. Hun var fire år. Kanskje litt ungt å love noe sånt? Men jeg kan se for meg at det ble veldig viktig for henne siden det var det siste hun sa til dem (og det eneste hun husker av dem).

Emma er lillesøsteren. Jeg er litt uklar på hvor gamle de er, men hun virker i allefall veldig ung. Hun hekter seg fast ved Gabriel, en kjempe av en mann som redder dem mens de rømmer fra noen ulver – en karakter som jeg tok meg selv i å vente på at skulle dø, ikke fordi jeg ønsket ham død, bare fordi han var en sånn som vanligvis blir drept, men *spoiler:* han overlever helt til slutten!

Jeg syntes godt det kunne vært gjort mer med reisene i tid, for eksempel hadde jeg aldri en følelse av når de befant seg; jeg er ikke engang sikker på når de kom fra. Muligens en gang under den industrielle revolusjonen? Jeg savnet litt kontekst å sette tidsreisene i fra begynnelsen av. Det skal sies at jeg elsker tidsreiser og gjerne skulle hatt mye mer av det i alt. En ting jeg likte med tidsreisene i denne boka var at de *spoiler:* faktisk forandret fortiden ganske drastisk.

Det var to ting som plaget meg mens jeg leste:

Det ene er at alle har samme dialekt, fra dverger til fjellfolk til landsbyboere. Jeg fikk inntrykk av at både dvergene og fjellfolkene holdt seg for seg selv for det meste, så hvorfor snakker de likt som landsbyboerne? Én eller to karakterer som snakker litt dialekt er ok. Når det blir så mange av dem blir det irriterende, og det tok meg ut av handlingen.

Det andre var måten barna blir tatt i å lyve så mange ganger. «Men det er noe du ikke forteller oss,» sier den de forteller noe til. Hver. Eneste. Gang. I likhet med dialektene er dette noe som er kult og får en karakter til å virke mystisk og allvitende når det skjer én gang, men når alle gjør det? Kate fremstår som verdens værste løgner. Dessverre legger ingen av søskenene merke til dette eller synes det er rart.

Jeg likte slutten veldig godt. Jeg håper det ikke er for mye å si at det er en lykkelig slutt? De slemme får sin straff, de gode får en belønning. Det var veldig tilfredsstillende å se barna få ta igjen litt etter å ha tilbrakt mesteparten av boka høvelig hjelpeløse.

Det er så mye «mørk» fantasy for tida; Game of Thrones, Dragon Age, Dresden Files, Blekkhjerte… Så det var som et friskt pust å lese litt «lys» fantasy, hvis jeg kan få kalle det det. En koselig bok, men skulle jeg kjøpt den selv hadde jeg nok valgt å lese den på originalspråket.

Boktrailer:

Hm, jeg hadde mer å si enn jeg trodde, jo! Det er en lang bok, ok? Jeg hadde to A5-sider med notater 😛

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Bokbloggturnéen – Jeg har lest: Genesis, av Bernard Beckett

Da var det endelig min tur å skrive. Før meg var Heidi, og den neste i turnéen er Knirk.

Det har vært mange bloggere før meg, og (naturlig nok) er reaksjonene deres forskjellige. Blant annet synes noen at den er tunglest… Det synes absolutt ikke jeg. Genesis harr 132 sider, som jo er veldig kort. Jeg er enig med Beatelill når hun sier at det er mer en novelle. omslaget til 'Genesis'

Jeg vil påstå at handligen er litt treig i starten, men jeg kjenner godt igjen den følelsen av å ha en viktig eksamen som en må slite seg gjennom, sånn som hovedpersonen har. Det er nemlig det som er handlingen; Anaximander har alltid vært interessert i livet til den historiske personen Adam Forde (2058-2077), som forandret samfunnet helt. Hun forteller om hans liv gjennom hele boka.

Som du skjønner er det science-fiction som er genren. Det ser en vel også på omslaget, som har et bilde av «Art» (forkortelse for «Artificial Intelligegence»). Art er en robot med sjimpansehode, som Adam Forde snakket mye med. Anaximander har lagd hologrammer av samtalene deres for å vise sensorene.

Vendepunktet overraska meg skikkelig. Det snudde helt opp-ned på synet mitt op karakterene i boka, men kanskje hadde historien vært bedre dersom den ikke hadde vært så lang? 136 sider er kort for ei bok, men for en novelle er det skikkelig langt. Sannsynligvis ville forfatteren tjent mindre på ei novelle, så sånn sett var det kanskje lurt å lage den så lang.

Her er boktraileren til Genesis, jeg liker disse boktrailerene; de får bøkene til å se så spennende ut. Det gjør gså denne.

Jeg hadde få forventninger da jeg satte meg ned for å lese boka, men noen hadde jeg: visstnok skulle den få meg til å tenke, men jeg syntes heller at den fortalte meg hva jeg skulle tenke. Jeg hadde en mistanke om at den skulle ligne på filmen «Planet of the apes» (pga coveret), og uten å gi vekk for mye av handlinga så gjorde den det. Litt.

Dette er ikke ei bok jeg ville kjøpt eller lånt på biblioteket av meg selv. Den er alt for tynn til at jeg hadde orka, og for at jeg ikke skulle lese den ut med én gang måtte jeg spare ganske kraftig på lesinga (jeg hadde den, og bare den, med på fjellet i september…). Det skal visstnok være ei ungdomsbok, men jeg ser ikke egentlig hvorfor. Jeg har i det heletatt vanskelig for å se for meg poenget med aldersgrenser på bøker (bortsett fra som guideline til de som skal kjøpe bøker til andre, kanskje?), så muligens burde jeg ikke si så mye om dét.

Genesis er en ok bok å lese én gang, men så kommer den til å samle støv i bokhylla for resten av livet. I alle fall for min del.

Jeg har ikke lest noe særlig filosofi-bøker (bortsett fra Sofie’s verden), men jeg har lest en del science fiction. Det finnes mye bedre science-fiction enn Genesis. Gå og les «Animorphs», «Vokterne», «The Hitchhiker’s guide to the Galaxy» eller noe.

Dersom du likevel har lyst på boka, kan du kjøpe den her til 299kr. o_0

Mer info om bokbloggturnéen kan du finne på facebook-gruppa. Dersom du er blogger og har lyst til å være med på neste turné kan du melde deg på her.

Hvis du kan svare på spørsmålet «Hva skiller en ungdomsbok fra en voksenbok?» kan du jo være med i cappelens bokbloggkonkurranse. Svaret sendes til tekst@cappelendamm.no, og du kan vinne en masse bøker (Genesis av Bernard Beckett, Barsakh av Simon Stranger, Jakten av Baroch Tendler, Bare for en uke av Tone Ørvik, Dogge av Mikael Engström, Gatas Parlament – Røverhistorier & raptekster, Mørkeboka av Sigbjørn Mostue). I tillegg premierer de ti innlegg på diskusjonsforumet med valgfri Cappelen Damm-bok eller to kinobilletter. Konkurransen avsluttes 10. Oktober.

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Bokbloggturné: Genesis

Oi, da har jeg meldt meg på den andre bokbloggturnéen, ever. omslaget til 'Genesis'

Hva er en bokbloggturné, sa du? Jo, det er akkurat det det høres ut som… Mange bloggere får tilsendt ei bok å lese, og så skal de skrive litt om den og hva de synes og legge det ut som et innlegg på bloggen sin.
Boken jeg (vi) skal anmelde heter «Genesis» og er skrevet av Bernard Beckett.

Repbublikken har gjenoppstått etter en verdensomspennende pest. Innbyggerne er i sikkerhet, isolert fra resten av verden, og langt fra frie.

Anaximander er oppe til en fem timer lang muntlig eksamen. Består hun prøven, blir hun medlem av Akademiet – institusjonen som styrer samfunnet hun lever i. Emnet for prøven er selvvalgt: livet til legenden Adam Forde. I løpet av dagen tvinges kandidaten til å se den grusomme sannheten om sin egen verden i øynene.

fra: Cappelen Damm’s nettside

Så den høres ganske spennende ut, synes jeg da (ellers hadde jeg vel heller ikke gidda å meldt meg på, liksom). Av en eller annen grunn tenker jeg på «Planet of the apes» når jeg ser på omslaget, men jeg tviler på at boken ligner på den filmen. Jeg er spent på hva aper har med saken å gjøre…

Bokbloggturnéen har ei facebook-gruppe, der du kan finne info om forrige bokbloggturné, neste bokbloggturné og denne bokbloggturnéen, blant annet. Hvis du er blogger og har lyst til å bli med på neste bokbloggturné så kan du melde deg på her.

Min anmeldelse kommer 3. september oktober, selvfølgelig. Bloggturnéen starter hos Myldretid den 8. september. Dette blir spennende =).

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler