Tag Archives: bokanmeldelse

Jeg har lest: Timeline, av Michael Chrichton

Ja, da var jeg ferdig å lese enda ei bok, også denne på engelsk. Jeg kjøpte den på en bokhandel på Naxos i Hellas, fordi jeg var ferdig å lese Blekkhjerte og dermed trengte nytt lesestoff.

Før jeg begynner har jeg en liten historie; mens vi satt på en benk og venta på bussen tok vi begge fram ei bok (på engelsk). Da kom det en gammel mann bort til oss og utbrøt: «You must be greek-americans!» Heh. Noen ganger glemmer jeg at ikke alle synes det er like greit å lese bøker på engelsk…

Timeline handler om en gruppe historikere som blir sendt (fakset) tilbake til middelalderen ved hjelp av en maskin utviklet i all hemmelighet av «ITC», som er et stort selskap. «Åh, reising i tid,» tenkte jeg, «dette er min type bok.»

Så feil kan man ta. Ett ord: Infodump. Du vet, sånne blokker med tekst der du kun får informasjon om ting og ingenting skjer? Litt er liksom greit, men når halve kapittelet er en utlegging om hvor mye forfatteren har funnet ut om middelalderen blir det litt mye for meg, altså.

Jeg så at både den ene og den andre har syntes den var veldig spennende, men dette var ikke noe for meg, altså.

Personlig fant jeg plottet veldig, veldig forutsigbart og boka ganske kjedelig. Misforstå meg rett, den har sine øyeblikk, men sånn helt egentlig skulle jeg ønske at jeg hadde brukt pengene mine på en annen bok.

«Timeline» er forresten også gjort om til film. Kanskje er det en bedre film enn bok… Her kan du lese om den og se noen bilder.

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Wicked Lovely, av Melissa Marr

Enda ei bok jeg har lest i ferien. Reisekameraten min kjøpte den i en bokhandel på Kreta, og så fikk jeg låne den. Som du sikkert skjønner av tittelen er boka på engelsk. Antall sider: 327.

Utenpå coveret (på den boka jeg har) har den et rundt klistremerke der det står «Compulsive enough to give TWILIGHT a run for it’s money», noe som naturlig nok gjorde meg småskeptisk. Jeg har ikke lest Twilight, men har hørt mye stygt om den (men fine tin også). To ting til gjorde meg skeptisk til denne boka: At det sto «International bestseller» over tittelen, og at genren er romantikk…

Men min venninne likte den. Så jeg gav den en sjanse.

Det angra jeg slettes ikke på. Fra første side var jeg fanget, og jeg endte opp med å lese nesten hele greia i ett strekk, noe jeg kun har gjort med Harry Potter-bøker før…

Muligens har du også lyst til å vite noe om handlingen. Hvis ikke kan du jo for eksempel hoppe over de neste avsnittene. Hovedpersonen i boka er Aislinn, ei jente som bor i Huntsdale, en søvnig by et eller annet sted i USA, og som kan se feer. Disse feene er ikke de snille, søte, sommerfuglliknende feene, men de store, stygge, vakre, slemme feene. Sånne feer som gjør ugagn og noen ganger bortfører folk.

Hvert kapittel er innledet med et sitat fra et eller annet verk som handler om feer, og jeg får inntrykk av at mye av mytologien rundt feene er brukt, selv om jeg sjøl vet lite om dét. Blant annet tåler de ikke jern eller stål.

Plottet er sånn ca dette: Beira, den onde vinterdronningen, mor til Keenan, sommerkongen (fordi Beira drepte faren til Keenan), har fått en forbannelse kastet over Keenan, slik at han ikke kan bruke kreftene sine før han finner dronninga si. Henne har han lett etter i mange hundre år nå, og nå er det Aislinn han har satt sine øyne i. Hvis han ikke finner sommerdronninga, vil verden fryse ihjel. Vanskelig å tro i disse globale oppvarmings-tider (boka er satt sånn omtrent til nåtida, selv om årstall ikke er nevnt), men ok.

Synd at Aislinn allerede har en kjæreste, eller hva? Det normale forholdet Aislinn har med Seth syntes jeg står i en fin kontrast med det som Keenan vil presse på henne. Det er en del klisjéer innimellom, og bittelitt overdrevent – ikke når det gjelder det overnaturlige (hvorfor tror du jeg leser fantasy, liksom?), men når det gjelder enkelte ting karakterene tenker og sier i boka. Ærlig talt visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråt av en del av det.

Likevel er det en god historie som jeg anbefaler til alle som liker fantasy. Romance har jeg ikke noe peiling på, så der får du spørre noen andre.

Tviler på at den er oversatt til norsk, men her kan du kjøpe den engelske versjonen, hvis du vil dét. Sånn helt i slutten vil jeg nevne at «Wicked Lovely» er den første i en serie, jeg vet ikke hvor lang den er, men boka står på egne bein, uansett, etter min mening.

5 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Blekkhjerte, av Cornelia Funke

553 sider lang og i paperbackformat var denne boka akkurat passelig til å ta med seg på øyhoppings-turen. Planen var at den skulle holde hele ferien på tre uker. Det gikk jo selvfølgelig ikke. Jeg ble bare mer og mer oppslukt jo mer jeg leste. I starten var den en smule treg, og da var den lett å legge fra seg, men så plutselig måtte jeg bare lese en side til, bare en til, og så én siste…

Hvert kapittel innledes med et sitat fra en annen bok eller noen ganger et dikt. Disse har alltid sammenheng med handlingen i det kapittelet; jeg syntes det var skikkelig artig – hver gang jeg så et sitat fra noe jeg hadde lest måtte jeg smile. Hele boka er egentlig gjennomsyra av kjærlighet til bøker. På noen annen måte kan jeg ikke si det.

Da jeg begynte å lese, ble jeg litt satt ut av de rare navnene: «Støvfinger», «Brannreven», «Trolltunge» osv., men etterhvert skjønte jeg at det passet med tonen i resten av boka. Det er forresten ei barnebok, i allefall ifølge bokkilden (som har den i kategorien «barn 10-12»), men, for å si det sånn: Det er ei jævlig god barnebok.

Hovedpersonen i boka er 12 år gamle Meggie, både hun og faren elsker bøker. Når faren hennes leser høyt kommer ting fra historiene ut av boka. For lenge siden har han lest ut tre karakterer fra ei bok, to av dem skurker og én snill; Støvfinger. Hele livet til Meggie har hun og faren rømt fra de to skurkene (selv om Meggie ikke vet det). Mora til Meggie er forsvunnet.

Hele greia begynner når Støvfinger kommer for å advare Mo (faren til Meggie) om at Capricorn, skurken han leste ut fra boka, leter etter ham. Så da må de rømme igjen, denne gangen til Meggies grandtante… Og så skal jeg ikke si mere, tror jeg.

Blekkhjerte er den første boka i en trilogi, men jeg synes egentlig at den står helt greit på egne ben. Riktignok er det ikke alle løse tråder som nøstes opp, men det meste får en løsning. Bok nummer to (som jeg leste på båttur), «Blekkblod», er ikke fullt så avsluttende.

Jeg vil absolutt anbefale denne boka til alle. Det vil si, alle som liker litt fantasy i ny og ne. Dere andre merkelige skapninger kan jo bare ta å…

Lese noe annet.

Hvis d har lyst kan du jo f.eks. kjøpe den her.

Det er forresten laga film om boka. Dessverre er den ikke like god. Du kan lese litt om filmen her.

8 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Det er bokdagen i dag…

…og derfor har jeg tenkt å komme med en god bok, tenkte jeg.

Jeg leser mye engelske bøker, i den grad jeg leser bøker… Jeg har nemlig oppdaget at jeg plutselig ikke gjør det noe særlig; det blir mer blogger og andre ting som er på nettet, liksom.

Jeg vil anbefale Good Omens, av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Det er i utgangspunktet en parodi på fimen The Omen fra 1976, men det er ikke nødvendig å se den først for å like boken (jeg har i allefall ikke lest den), men det går jo ann å lese et resymé av handlingen på wikipedia ;).

Boken handler om verdens ende, etter «The nife and accurate prophefies of Agnes Nutter, Witch,» og er litt mørkere enn Pratchetts Discworld-serie (eller Skiveverdenen på Norsk), men veldig morsom. Det var flere ganger at jeg lo høyt da jeg leste den for første gang. Du kan lese litt mer om den på bokkilden sine sider; den har mange fine anmeldelser der.

Her er mitt yndlingssitat fra boka:

“God does not play dice with the universe; He plays an ineffable game of His own devising, which might be compared, from the perspective of the players, (ie everybody), to being involved in an obscure and complex version of poker in a pitch-dark room, with blank cards, for infinite stakes, with a Dealer who won’t tell you the rules, and who smiles all the time.”

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler