Tag Archives: bokanmeldelse

Bokbloggturnéen: «Halvgudene», av Mari Moen Holsve

Da var det min tur å skrive om denne boka, endelig!

Dette innlegget er en del av bokbloggturnéen. Bloggeren før meg var Signii, og jeg er den siste av bloggerne som skal skrive om «Halvgudene».

Boka handler om tre søsken (trillinger) som oppdager at de egentlig er fra en annen verden; Tiladnen. De er også (suprise!) halvt gud. Dette byr på problemer, fordi gudene ble kastet ut av Tiladnen for lenge siden, og for å unngå forfølgelse måtte faren deres ta dem med til vår verden.

Det begynner veldig lovende, med Dina, som sitter i klasserommet og ser ut av vinduet, en scene som tatt rett ut fra da jeg gikk på ungdomsskolen, følte jeg.

Men så begynner alt det rare å skje. Ikke for det, jeg liker rare ting, men det kommer så brått på. Dere er fra en annen verden, halvguder, vi må dra til denne andre verdenen *poff* dere er i den andre verdenen! Kanskje det som plager meg mest er at Dina er überskeptisk i begynnelsen, for så plutselig å ta helomvending.

Dina er forresten den fornuftige, eller sjefen, som hun selv sier, og boka er fra hennes synsvinkel hele veien. Hun har også veldig mye indre dialog, som for meg var høvelig kjedelig – jeg vil ikke at hovedpersonen skal analysere alt – det er min jobb!

Thea er den opprørske av gjengen. På skolen sloss hun ofte, og alle i familien vet at de bare må la henne sove til klokka halv tre i helgene. Og så kler hun seg helt i svart. Hun er impulsiv og snarsint og muligens ikke spesielt smart. Likevel liker jeg henne best av hovedpersonene. Hun er den som oppfører seg mest konsistent, etter min mening.

Balder… Hm. Han er den nerdete trillingen. Det var vel hele inntrykket mitt av ham.

Jeg likte Tiladnen. Det virker som om det er lagt mye arbeid i å lage den verdenen. Jeg skulle bare ønske at vi fikk se litt mer av den; alt bare sies i forbifarten – «ja, katter kan selvfølgelig snakke, moving on…» liksom –  jeg kunne tenkt meg at litt mer ble vist, istendet for at jeg bare ble fortalt alle disse tingene, ting som aldri ble aktuelle for plottet, men som hørtes interessante ut, fandene, f.eks.

Slutten lukter oppfølger, men ingensteds på omslaget står det at det er den første i en serie…

Alt i alt syntes jeg det var ei ok bok. Ei bok jeg hadde slukt på ei helg da jeg var tolv, for så å levere den tilbake på biblioteket og glemme nesten alt om den. Veldig typisk ungdomsfantasy, hvis det finnes noe sånt.

7 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Dead Until Dark, av Charlaine Harris

Den første boka i «The Sookie Stackhouse Novels» eller «The Southern Vampire Mysteries» eller «den der bokserien om TruBlood». Kjært barn har mange navn. Jeg har i allefall hatt lyst til å lese serien siden jeg så Ladybug sin anmeldelse, noe som begynner å bli ei god stund siden, når jeg tenker meg om.

Sookie Stackhouse er hovedpersonen i boka, 25 år, og bor i Bon Temps en (fiktiv) by i Louisiana. Hun jobber som servitrise i en bar. Helt siden vampyrene «kom ut av kista», dvs. det ble allment kjent at de eksisterte og de fikk rettigheter på linje med levende mennesker, har hun ventet på at det skulle komme en vampyr til arbeidsstedet hennes.

Det er dette boka åpner med. Vampyren Bill er kommet til Bon Temps fordi etterkommerne hans er dødd ut, og eiendommen han eide mens han levde er gått tilbake til ham. Sookie er fascinert av Bill; hun kan nemlig ikke «høre» tankene hans (å, ja, glemte jeg å si det? Sookie er telepatisk og plages av at hun hører tankene til andre mennesker hvor enn hun går).

Så blir en kvinne drept, og så en til. Det viser seg at begge var kjente «fang-bangers» og du kan jo tenke selv hva det er, og derfor tror folk i Bon Temps at vampyrer står bak… Her kommer «vampire mysteries» delen inn.

Jeg liker Sookie, en velkommen forandring etter «Vampire Diaries – Awakening», der jeg ikke kan fordra hovedpersonen…:S

Jeg tror ikke noe på «romansen» hennes med Bill Compton (og ; synes sex-scenene stort sett er litt heslige; de minner meg om dårlig fanfiction, rett og slett), men jeg liker henne, kanskje fordi hun er litt annerledes enn de fleste hovedpersoner i den her typen bøker; eldre, for å nevne én ting. Og så liker jeg måten telepatien bare er en litt sånn hverdagslig plage for henne, en ting hun nevner i forbifarten hele tida (and he was thinking of…) når hun beskriver mennesker hun møter.

Det var vanskelig å legge fra seg boka, jeg kjente jeg hadde lyst til å «spare litt» på den. Hvis ikke hadde den vært lest på en eller to dager (hvis jeg ikke bare hadde innhalert den samme dagen jeg kjøpte den, da).

Så ja, tommelen opp for denne. Jeg skal fortsette å lese resten av serien, tror jeg.

4 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: «I shall wear midnight», av Terry Pratchett

Discworld-serien (Skiveverdenen meg midt i ryggen) er min favoritt-serie, tror jeg, og aller best liker jeg de av bøkene som handler om heksene. Dessverre orker jeg ikke å forklare premisset til Discworld nok en gang, så hvis du ikke vet noe om den fra før… JFGI ;).

bokomslagDenne boka handler om Tiffany Aching. Det er den fjerde boka i serien som handler om henne. I den første boka var hun ni år, i denne er hun blitt 16, og fullt utlært heks. Det som skjedde i slutten av forrige bok, «Wintersmith» (hold musa over setningen for spoiler) vekket en eldgammel ondskap; «spøkelset» av en heksejeger som har makt til å få alle han kommer i kontakt med til å hate hekser, og han er på jakt etter Tiffany. Roland er på vei til å gifte seg med datteren til en grevinne og Tiffany er heks til folkene på «the Chalk».

Jeg tror kanskje ikke dette er en bok som står alene uten at en har lest mer Discworld (i allefall noen av bøkene om Tiffany Aching, pluss «Equal Rites»), men som en del av en serie (slutten? Jeg vet ikke, men den kunne godt vært det) om henne, absolutt fantastisk :D. Jeg leste den stort sett midt på natta, det var såvidt jeg fikk sove etterpå, så creepy syntes jeg boka var i flekkene. Men så har jeg alltid syntes at heksejakt er kjempeskummelt, da.

Har forresten funnet (les: fått linken fra ei venninne) en engelsk nettbutikk som sender gratis til Norge, The Book Depository. Det var der jeg kjøpte boken, btw, ofte mye billigere enn i norske nettbutikker… Ulempen er selvfølgelig at det tar litt lenger tid å få boka, men det syntes jeg det var verdt, jeg 🙂

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Dracula, av Bram Stoker

Før vampyrer var de perfekte, glitrende vesenene vi kjenner i dag var de skumle typer. De drakk menneskeblod og kunne gjøre seg om til både det ene og det andre. Bram Stoker var den som populariserte vampyrene, men det fantes mange myter om dem før hans tid også…

Er det rart å skrive anmeldelse av en bok som er over hundre år gammel? Hmm… Jeg gjør det likevel, jeg. Kanskje jeg er litt rar ;).

Det som overrasket meg mest var måten boken er skrevet på: Avisutklipp, utdrag fra forskjellige karakterers dagbøker og opptak.

Jeg kan ikke la være å forestille meg at dersom denne boken hadde blitt skrevet i dag hadde den vært i multimedia-format, med noen deler som bilder, litt video og lyd.

Jeg ser for meg en nettside full av små avisartikler, klipp fra radioen, vlogger osv. fra de forskjellige karakterene i boka. Dr. John Seward hadde sikkert likt vlogging. Selv om han kanskje hadde holdt den privat.

Det hadde vært episk. Men originalen ble skrevet i 1897.

Jeg leste en norsk versjon, utgitt i 2004 av Den Norske Bokklubben, oversatt av Bjørn Carling, som har prestert å oversette (det jeg er ganske sikker på er) ordet «you» med «Dere» på de stedene det skulle vært oversatt som «De», ganske konsekvent, gjennom hele boka. Gratulerer, sier jeg bare til det.

Det er vanskelig for meg å oppsummere plottet fordi boken er så oppstykket i forskjellige dagboknotater og diverse, men sånn helt i grunnen er plottet dette: Karakterene oppdager at vampyrer finnes, innser at de er nødt til å drepe greven før han får fotfeste i England, og så (spoiler, holt musepekeren over teksten for å se).

Hele boken bærer preg av tidsperioden den ble skrevet i (merkelig nok…); menneskene i den holder på å besvime rett som det er, blant annet. Så rare de var før i tiden, liksom. Det får meg til å lure på hva slags ting folk kommer til å se tilbake på om hundre år og synes at var veldig rart at vi gjorde og trodde.

Absolutt en bok som er verdt å lese.

Forresten kan du laste den ned her, (på engelsk) – copyright’en har forlengst gått ut!

1 kommentar

Filed under Bokomtaler

Jeg har lest: Eat Pray Love, av Elisabeth Gilbert

Og det er ei åsåm bok! Bare så det er sagt.

Helt siden jeg så en video av en TED-talk hun hadde hatt, på en eller annen blogg (kan det ha vært SerendipityCat?), har jeg hatt lyst til å lese boka. Her er videoen:

Språket i boka er veldig likt sånn som hun snakker i foredraget, og det var litt artig. Mens jeg leste var det nesten som å høre henne snakke.

Plottet er en reise forfatteren har tatt; først til Italia, så til India og til slutt til Bali. Boken er delt inn i tre deler; en del for hvert land. Etter at hun skiller seg, drar hun til Italia for å lære seg italiensk. Bare fordi hun har lyst.

Så drar hun til India, for å bo i en Ashram, som er litt som et kloster, sånn som jeg forstår det, der de står opp klokka 03.30 for å be og mediterer mye.

Til Bali drar hun for å finne en balanse mellom spiritualitet og det vanlige liv, eller noe sånt.

Jeg likte kanskje best kapittelet om India. Jeg følte sånn med henne når hun måtte opp klokka 03.30, fordi jeg plutselig måtte stå opp klokka seks for å være med på yoga (veldig hardt for meg; jeg synes det er vanskelig å stå opp halv åtte…).

Det var liksom akkurat rett tidspunkt å lese boka, for meg, men mest av alt så likte jeg språket; fullt av metaforer, litt uventede vendinger… Av og til lo jeg høyt mens jeg leste.

ETA: Ladybug har også skrevet en (mye lengre) anmeldelse av samme boka.

5 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Bokbloggturnéen – Jeg har lest: Genesis, av Bernard Beckett

Da var det endelig min tur å skrive. Før meg var Heidi, og den neste i turnéen er Knirk.

Det har vært mange bloggere før meg, og (naturlig nok) er reaksjonene deres forskjellige. Blant annet synes noen at den er tunglest… Det synes absolutt ikke jeg. Genesis harr 132 sider, som jo er veldig kort. Jeg er enig med Beatelill når hun sier at det er mer en novelle. omslaget til 'Genesis'

Jeg vil påstå at handligen er litt treig i starten, men jeg kjenner godt igjen den følelsen av å ha en viktig eksamen som en må slite seg gjennom, sånn som hovedpersonen har. Det er nemlig det som er handlingen; Anaximander har alltid vært interessert i livet til den historiske personen Adam Forde (2058-2077), som forandret samfunnet helt. Hun forteller om hans liv gjennom hele boka.

Som du skjønner er det science-fiction som er genren. Det ser en vel også på omslaget, som har et bilde av «Art» (forkortelse for «Artificial Intelligegence»). Art er en robot med sjimpansehode, som Adam Forde snakket mye med. Anaximander har lagd hologrammer av samtalene deres for å vise sensorene.

Vendepunktet overraska meg skikkelig. Det snudde helt opp-ned på synet mitt op karakterene i boka, men kanskje hadde historien vært bedre dersom den ikke hadde vært så lang? 136 sider er kort for ei bok, men for en novelle er det skikkelig langt. Sannsynligvis ville forfatteren tjent mindre på ei novelle, så sånn sett var det kanskje lurt å lage den så lang.

Her er boktraileren til Genesis, jeg liker disse boktrailerene; de får bøkene til å se så spennende ut. Det gjør gså denne.

Jeg hadde få forventninger da jeg satte meg ned for å lese boka, men noen hadde jeg: visstnok skulle den få meg til å tenke, men jeg syntes heller at den fortalte meg hva jeg skulle tenke. Jeg hadde en mistanke om at den skulle ligne på filmen «Planet of the apes» (pga coveret), og uten å gi vekk for mye av handlinga så gjorde den det. Litt.

Dette er ikke ei bok jeg ville kjøpt eller lånt på biblioteket av meg selv. Den er alt for tynn til at jeg hadde orka, og for at jeg ikke skulle lese den ut med én gang måtte jeg spare ganske kraftig på lesinga (jeg hadde den, og bare den, med på fjellet i september…). Det skal visstnok være ei ungdomsbok, men jeg ser ikke egentlig hvorfor. Jeg har i det heletatt vanskelig for å se for meg poenget med aldersgrenser på bøker (bortsett fra som guideline til de som skal kjøpe bøker til andre, kanskje?), så muligens burde jeg ikke si så mye om dét.

Genesis er en ok bok å lese én gang, men så kommer den til å samle støv i bokhylla for resten av livet. I alle fall for min del.

Jeg har ikke lest noe særlig filosofi-bøker (bortsett fra Sofie’s verden), men jeg har lest en del science fiction. Det finnes mye bedre science-fiction enn Genesis. Gå og les «Animorphs», «Vokterne», «The Hitchhiker’s guide to the Galaxy» eller noe.

Dersom du likevel har lyst på boka, kan du kjøpe den her til 299kr. o_0

Mer info om bokbloggturnéen kan du finne på facebook-gruppa. Dersom du er blogger og har lyst til å være med på neste turné kan du melde deg på her.

Hvis du kan svare på spørsmålet «Hva skiller en ungdomsbok fra en voksenbok?» kan du jo være med i cappelens bokbloggkonkurranse. Svaret sendes til tekst@cappelendamm.no, og du kan vinne en masse bøker (Genesis av Bernard Beckett, Barsakh av Simon Stranger, Jakten av Baroch Tendler, Bare for en uke av Tone Ørvik, Dogge av Mikael Engström, Gatas Parlament – Røverhistorier & raptekster, Mørkeboka av Sigbjørn Mostue). I tillegg premierer de ti innlegg på diskusjonsforumet med valgfri Cappelen Damm-bok eller to kinobilletter. Konkurransen avsluttes 10. Oktober.

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Bokbloggturné: Genesis

Oi, da har jeg meldt meg på den andre bokbloggturnéen, ever. omslaget til 'Genesis'

Hva er en bokbloggturné, sa du? Jo, det er akkurat det det høres ut som… Mange bloggere får tilsendt ei bok å lese, og så skal de skrive litt om den og hva de synes og legge det ut som et innlegg på bloggen sin.
Boken jeg (vi) skal anmelde heter «Genesis» og er skrevet av Bernard Beckett.

Repbublikken har gjenoppstått etter en verdensomspennende pest. Innbyggerne er i sikkerhet, isolert fra resten av verden, og langt fra frie.

Anaximander er oppe til en fem timer lang muntlig eksamen. Består hun prøven, blir hun medlem av Akademiet – institusjonen som styrer samfunnet hun lever i. Emnet for prøven er selvvalgt: livet til legenden Adam Forde. I løpet av dagen tvinges kandidaten til å se den grusomme sannheten om sin egen verden i øynene.

fra: Cappelen Damm’s nettside

Så den høres ganske spennende ut, synes jeg da (ellers hadde jeg vel heller ikke gidda å meldt meg på, liksom). Av en eller annen grunn tenker jeg på «Planet of the apes» når jeg ser på omslaget, men jeg tviler på at boken ligner på den filmen. Jeg er spent på hva aper har med saken å gjøre…

Bokbloggturnéen har ei facebook-gruppe, der du kan finne info om forrige bokbloggturné, neste bokbloggturné og denne bokbloggturnéen, blant annet. Hvis du er blogger og har lyst til å bli med på neste bokbloggturné så kan du melde deg på her.

Min anmeldelse kommer 3. september oktober, selvfølgelig. Bloggturnéen starter hos Myldretid den 8. september. Dette blir spennende =).

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Timeline, av Michael Chrichton

Ja, da var jeg ferdig å lese enda ei bok, også denne på engelsk. Jeg kjøpte den på en bokhandel på Naxos i Hellas, fordi jeg var ferdig å lese Blekkhjerte og dermed trengte nytt lesestoff.

Før jeg begynner har jeg en liten historie; mens vi satt på en benk og venta på bussen tok vi begge fram ei bok (på engelsk). Da kom det en gammel mann bort til oss og utbrøt: «You must be greek-americans!» Heh. Noen ganger glemmer jeg at ikke alle synes det er like greit å lese bøker på engelsk…

Timeline handler om en gruppe historikere som blir sendt (fakset) tilbake til middelalderen ved hjelp av en maskin utviklet i all hemmelighet av «ITC», som er et stort selskap. «Åh, reising i tid,» tenkte jeg, «dette er min type bok.»

Så feil kan man ta. Ett ord: Infodump. Du vet, sånne blokker med tekst der du kun får informasjon om ting og ingenting skjer? Litt er liksom greit, men når halve kapittelet er en utlegging om hvor mye forfatteren har funnet ut om middelalderen blir det litt mye for meg, altså.

Jeg så at både den ene og den andre har syntes den var veldig spennende, men dette var ikke noe for meg, altså.

Personlig fant jeg plottet veldig, veldig forutsigbart og boka ganske kjedelig. Misforstå meg rett, den har sine øyeblikk, men sånn helt egentlig skulle jeg ønske at jeg hadde brukt pengene mine på en annen bok.

«Timeline» er forresten også gjort om til film. Kanskje er det en bedre film enn bok… Her kan du lese om den og se noen bilder.

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Wicked Lovely, av Melissa Marr

Enda ei bok jeg har lest i ferien. Reisekameraten min kjøpte den i en bokhandel på Kreta, og så fikk jeg låne den. Som du sikkert skjønner av tittelen er boka på engelsk. Antall sider: 327.

Utenpå coveret (på den boka jeg har) har den et rundt klistremerke der det står «Compulsive enough to give TWILIGHT a run for it’s money», noe som naturlig nok gjorde meg småskeptisk. Jeg har ikke lest Twilight, men har hørt mye stygt om den (men fine tin også). To ting til gjorde meg skeptisk til denne boka: At det sto «International bestseller» over tittelen, og at genren er romantikk…

Men min venninne likte den. Så jeg gav den en sjanse.

Det angra jeg slettes ikke på. Fra første side var jeg fanget, og jeg endte opp med å lese nesten hele greia i ett strekk, noe jeg kun har gjort med Harry Potter-bøker før…

Muligens har du også lyst til å vite noe om handlingen. Hvis ikke kan du jo for eksempel hoppe over de neste avsnittene. Hovedpersonen i boka er Aislinn, ei jente som bor i Huntsdale, en søvnig by et eller annet sted i USA, og som kan se feer. Disse feene er ikke de snille, søte, sommerfuglliknende feene, men de store, stygge, vakre, slemme feene. Sånne feer som gjør ugagn og noen ganger bortfører folk.

Hvert kapittel er innledet med et sitat fra et eller annet verk som handler om feer, og jeg får inntrykk av at mye av mytologien rundt feene er brukt, selv om jeg sjøl vet lite om dét. Blant annet tåler de ikke jern eller stål.

Plottet er sånn ca dette: Beira, den onde vinterdronningen, mor til Keenan, sommerkongen (fordi Beira drepte faren til Keenan), har fått en forbannelse kastet over Keenan, slik at han ikke kan bruke kreftene sine før han finner dronninga si. Henne har han lett etter i mange hundre år nå, og nå er det Aislinn han har satt sine øyne i. Hvis han ikke finner sommerdronninga, vil verden fryse ihjel. Vanskelig å tro i disse globale oppvarmings-tider (boka er satt sånn omtrent til nåtida, selv om årstall ikke er nevnt), men ok.

Synd at Aislinn allerede har en kjæreste, eller hva? Det normale forholdet Aislinn har med Seth syntes jeg står i en fin kontrast med det som Keenan vil presse på henne. Det er en del klisjéer innimellom, og bittelitt overdrevent – ikke når det gjelder det overnaturlige (hvorfor tror du jeg leser fantasy, liksom?), men når det gjelder enkelte ting karakterene tenker og sier i boka. Ærlig talt visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråt av en del av det.

Likevel er det en god historie som jeg anbefaler til alle som liker fantasy. Romance har jeg ikke noe peiling på, så der får du spørre noen andre.

Tviler på at den er oversatt til norsk, men her kan du kjøpe den engelske versjonen, hvis du vil dét. Sånn helt i slutten vil jeg nevne at «Wicked Lovely» er den første i en serie, jeg vet ikke hvor lang den er, men boka står på egne bein, uansett, etter min mening.

5 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Blekkhjerte, av Cornelia Funke

553 sider lang og i paperbackformat var denne boka akkurat passelig til å ta med seg på øyhoppings-turen. Planen var at den skulle holde hele ferien på tre uker. Det gikk jo selvfølgelig ikke. Jeg ble bare mer og mer oppslukt jo mer jeg leste. I starten var den en smule treg, og da var den lett å legge fra seg, men så plutselig måtte jeg bare lese en side til, bare en til, og så én siste…

Hvert kapittel innledes med et sitat fra en annen bok eller noen ganger et dikt. Disse har alltid sammenheng med handlingen i det kapittelet; jeg syntes det var skikkelig artig – hver gang jeg så et sitat fra noe jeg hadde lest måtte jeg smile. Hele boka er egentlig gjennomsyra av kjærlighet til bøker. På noen annen måte kan jeg ikke si det.

Da jeg begynte å lese, ble jeg litt satt ut av de rare navnene: «Støvfinger», «Brannreven», «Trolltunge» osv., men etterhvert skjønte jeg at det passet med tonen i resten av boka. Det er forresten ei barnebok, i allefall ifølge bokkilden (som har den i kategorien «barn 10-12»), men, for å si det sånn: Det er ei jævlig god barnebok.

Hovedpersonen i boka er 12 år gamle Meggie, både hun og faren elsker bøker. Når faren hennes leser høyt kommer ting fra historiene ut av boka. For lenge siden har han lest ut tre karakterer fra ei bok, to av dem skurker og én snill; Støvfinger. Hele livet til Meggie har hun og faren rømt fra de to skurkene (selv om Meggie ikke vet det). Mora til Meggie er forsvunnet.

Hele greia begynner når Støvfinger kommer for å advare Mo (faren til Meggie) om at Capricorn, skurken han leste ut fra boka, leter etter ham. Så da må de rømme igjen, denne gangen til Meggies grandtante… Og så skal jeg ikke si mere, tror jeg.

Blekkhjerte er den første boka i en trilogi, men jeg synes egentlig at den står helt greit på egne ben. Riktignok er det ikke alle løse tråder som nøstes opp, men det meste får en løsning. Bok nummer to (som jeg leste på båttur), «Blekkblod», er ikke fullt så avsluttende.

Jeg vil absolutt anbefale denne boka til alle. Det vil si, alle som liker litt fantasy i ny og ne. Dere andre merkelige skapninger kan jo bare ta å…

Lese noe annet.

Hvis d har lyst kan du jo f.eks. kjøpe den her.

Det er forresten laga film om boka. Dessverre er den ikke like god. Du kan lese litt om filmen her.

8 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler