Tag Archives: aikido

Ringenes Herre, mystikk og «ferie»

Siden selvstudie-uka klaffet perfekt for nesten alle fag for neste uke har jeg tatt meg «ferie» fra skola; først heim en tur, så opp til Tromsø på aikido-leir + besøke noen venninner som bor der oppe.

Jeg liker når alt bare legger seg til rette for at jeg skal gjøre noe :D!

Og når vi snakker om at ting legger seg til rette; For ei stund siden fikk jeg ordentlig lyst til å lese en viss bok på nytt, helst på engelsk. Og da fant jeg den (de) på tilbud på «The Book Depository» med én gang!

Så nå holder jeg på å lese Ringenes Herre for –

*telle på fingrene*

– 6 gang.

Det er noe med den boka. Det er kanskje den koseligste boka som finnes. Tolkien maler så fine bilder inne i hodet mitt. Jeg får lyst til å lære meg alvisk (quenya), igjen, bare for å høre lyden av det, men jeg innser at det er noe jeg fort ville gå lei av og uansett mye arbeid for en ferdighet som på de aller fleste områder i livet er totalt ubrukelig.

Legger merke til nye tingfortsatt; har bare lest den engelske versjonen én gang før, og det begynner å bli ei stund siden, for å si det sånn – det som spretter mot meg er alle navnene som JK. Rowling har nappet ut fra boka; Longbottom, Fang og Puddifoot, for å nevne noen (de jeg har lagt merke til til når; kanskje er de de eneste?).

</nerde>.

En rar ting: Jeg synes jeg merker en mystisk tendens når det gjelder bloggen: Når jeg ikke oppdaterer på ei god stund så får jeg flere og flere lesere – ifølge den bloggurat-telleren i side-feltet, i allefall – mens når jeg begynner å oppdatere igjen så blir det færre og færre.

Meget mystisk.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Blogginnlegg

Heime igjen!

Endelig hjemme etter en kjempetur til Japan!På søndag kom jeg heim til Mo, passelig utslitt etter all reisinga. På en eller annen merkelig måte har jetlaggen klart å gi meg en rar (men sikkert veldig sunn) døgnrytme: Opp i sju-åtte-tida om morran og i seng før ti. 0_o. I skrivende stund har jeg kommet meg så langt som til Trondheim på reisen tilbake til skola og muligens ødelagt den fine døgnrytmen litt. Det er sånt ferier gjør, det.

Men nok om det. Jeg har jo vært 10 dager i Japan, jo! Det var ganske åsåm. Det er så mye jeg har lyst til å si om det, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.

Det første stedet vi dro til var Kyoto, Japan’s kulturelle hovedstad eller hvordan det var. Der trente vi med Yoko Okamoto-sensei, en av de få i verden som er gradert til 6. dan. Det var en skikkelig kul dame, altså. Dojoen lå bortgjemt inne i et boligområde – hun bor vel over dojoen, tror jeg – og vi måtte være kjempestille da vi først kom dit, tidligtidlig om morgenen, dagen etter at vi hadde kommet til Japan.

Kanskje er det bare fordi det var de første dagene vi trente der, men det var noen av de beste treningene vi hadde, mener jeg. Yoko-sensei snakker veldig god engelsk og jeg syntes jeg lærte mye der.

CC Bilde:jpellgen
Sakuratrærne var begynt å blomstre da vi var på besøk i Sanjusangendo, et shinto-tempel i Kyoto.

Mens vi var i Kyoto bodde vi på en Ryokan; et tradisjonelt japansk hotell. Det betydde at vi lå på gulvet på rommet, på tynne madrasser som akkurat var passelige til lille meg på 159cm. Stakkars folkene i klassen som er over 2m høye, sier jeg bare!

Etter Kyoto dro vi til Fukuoka. Jeg vet ikke om det er en større by enn Kyoto, men jeg fikk i allefall mer en sånn «storby-følelse» av Fukuoka enn Kyoto.

Kyoto har mange lave hus og tempel både her og der i motsetning til Fukuoka, som har høye bygninger over alt. Sånne ting som blokkerer utsikten og gjør meg helt retningsvill, med andre ord.

Sett meg på et fjell så finner jeg fram til hytta nesten uansett, men gi meg en stor by med høye hus og jeg har gått meg bort innen ti minutters gange fra hotellet.

Det jeg husker best fra Fukuoka er kanskje Starbuck’s. Jeg trodde jeg bestilte meg en mocca frappucino (kald kaffe med sjokolade i), men egentlig bestilte jeg motcha frappucino. Altså kald japansk grønn te… Det var spesielt.

Fra det ene til det andre; etter noen dager i millionbyen Fukuoka dro vi til Shingu, en liten by med ca 35 000 innbyggere. Det var ganske annerledes. Shingu er liksom «the cradle of Aikido» og dojoen der har veldig mye fokus på den spirituelle delen; for eksempel hørte jeg at de på slutten av barnetreningen sa en bønn (de eneste ordene jeg fikk med meg var okaa-san – mor – og otoo-san – far, men det var ganske tydelig en bønn).

Vi var ganske uheldige med været i Shingu: Regn alle dagene untatt den siste.

Nåja, det var historien om Japan. Nå som det «obligatoriske» innlegget er over kan jeg kanskje komme meg til å skrive om noen andre ting ;).

3 kommentarer

Filed under Blogginnlegg

Japan

Drar til Japan på studietur i morra. Ses om noen uker!

=)

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg

Aikido og vasking

Nå trur vel du at jeg har valgt to temaer som ikke har noe med hverandre å gjøre og bare satt begge i overskrifta. Men der tok du bra feil.

Etter hver aikido-trening (en eller flere ganger om dagen) vasker vi dojoen. Generelt er jeg ikke noe spesielt glad i å vaske, men sånn som vi gjør det etter trening så blir det nesten gøy.

CC Bilde: Olga Díez

Se det for deg. Tyve elever i hvite drakter sitter på rekke og rad. Så kommer signalet: «Ding!» Alle sammen reiser seg og begynner å løpe. Noen setter seg rett utenfor døra med hendene utstrakt, noen går og henter en bøtte og kluter, andre (de høyeste) løper og begynner å vaske vinduene.

Så kommer den som gikk ut tilbake og begynner å gi ut kluter. Alle vil helst ha klut først, og når noen får en klut sier de «takk» og løper bortover gulvet for å finne seg en matte å vaske, så fort de kan.

Når vi vasker dojoen syboliserer det at vi renser oss selv. Og det liker jeg. Utenfor dojoen er det ikke like enkelt å være entusiastisk over å vaske.

Jeg prøver likevel.

—————

Sånn helt til slutt… Er det sånn å forstå at jeg har noen faste lesere? Skjønner ikke dette; jeg har ikke oppdatert på lenge, nå, men likevel har lesertallet mitt (ifølge bloggurat), økt o_0. Omg hva skjer?

2 kommentarer

Filed under Blogginnlegg