Category Archives: Bokomtaler

Nekiam leser bøker. Og skriver om dem etterpå.

Bokbloggturnéen: Jeg har lest «Smaragdatlaset», av John Stephens

Denne posten er en del av Cappelen Damms bokbloggturné. Det går ut på at flere bloggere får ei bok i posten og så skal vi skrive om den på en gitt dato. I går var det signii som skrev om boken, i morgen er det Karin sin tur.

Smaragdatlaset-stuff

Boken handler om tre foreldreløse søsken som finner ei mystisk, grønn bok som lar dem reise i tid. Det var vel passelig vagt? Boken forteller deg ikke hva det er som foregår før et godt stykke inne i handlingen, så jeg har ikke lyst til å spoile deg så veldig.

I begynnelsen satt jeg litt med følelsen av at jeg har lest denne boken før; tre søsken, to jenter, én gutt som er litt nerdete, storesøster beskytter de små, lillesøster med ildfullt temperament? Og det er nok ikke det eneste eksempelet. Boken minnet meg også om de første Harry Potter- og Narnia-bøkene. Det er noe med stemningen, eller tonen, tror jeg.

Ikke den mest originale handlingen kanskje, men det gjør jo ikke noe, spesielt i ei barnebok. For ei som har slukt fantasy siden syv-åtte-årsalderen er det lite som overrasker i genren, men jeg blir ikke lei.

Hvorfor er det egentlig at så mange fantasy-bøker må være en del av en serie? Denne boka er også det, selv om den også står fint alene: Den første i trilogien om Begynnelsens Bøker.

Kate er den eldste av søskenene, og jeg tror jeg vil kalle henne hovedpersonen. Det er hennes perspektiv vi ser gjennom mesteparten av boka; hennes og Emmas.

Da foreldrene deres forlot dem lovet Kate at hun skulle passe på småsøskenene sine. Hun var fire år. Kanskje litt ungt å love noe sånt? Men jeg kan se for meg at det ble veldig viktig for henne siden det var det siste hun sa til dem (og det eneste hun husker av dem).

Emma er lillesøsteren. Jeg er litt uklar på hvor gamle de er, men hun virker i allefall veldig ung. Hun hekter seg fast ved Gabriel, en kjempe av en mann som redder dem mens de rømmer fra noen ulver – en karakter som jeg tok meg selv i å vente på at skulle dø, ikke fordi jeg ønsket ham død, bare fordi han var en sånn som vanligvis blir drept, men *spoiler:* han overlever helt til slutten!

Jeg syntes godt det kunne vært gjort mer med reisene i tid, for eksempel hadde jeg aldri en følelse av når de befant seg; jeg er ikke engang sikker på når de kom fra. Muligens en gang under den industrielle revolusjonen? Jeg savnet litt kontekst å sette tidsreisene i fra begynnelsen av. Det skal sies at jeg elsker tidsreiser og gjerne skulle hatt mye mer av det i alt. En ting jeg likte med tidsreisene i denne boka var at de *spoiler:* faktisk forandret fortiden ganske drastisk.

Det var to ting som plaget meg mens jeg leste:

Det ene er at alle har samme dialekt, fra dverger til fjellfolk til landsbyboere. Jeg fikk inntrykk av at både dvergene og fjellfolkene holdt seg for seg selv for det meste, så hvorfor snakker de likt som landsbyboerne? Én eller to karakterer som snakker litt dialekt er ok. Når det blir så mange av dem blir det irriterende, og det tok meg ut av handlingen.

Det andre var måten barna blir tatt i å lyve så mange ganger. «Men det er noe du ikke forteller oss,» sier den de forteller noe til. Hver. Eneste. Gang. I likhet med dialektene er dette noe som er kult og får en karakter til å virke mystisk og allvitende når det skjer én gang, men når alle gjør det? Kate fremstår som verdens værste løgner. Dessverre legger ingen av søskenene merke til dette eller synes det er rart.

Jeg likte slutten veldig godt. Jeg håper det ikke er for mye å si at det er en lykkelig slutt? De slemme får sin straff, de gode får en belønning. Det var veldig tilfredsstillende å se barna få ta igjen litt etter å ha tilbrakt mesteparten av boka høvelig hjelpeløse.

Det er så mye «mørk» fantasy for tida; Game of Thrones, Dragon Age, Dresden Files, Blekkhjerte… Så det var som et friskt pust å lese litt «lys» fantasy, hvis jeg kan få kalle det det. En koselig bok, men skulle jeg kjøpt den selv hadde jeg nok valgt å lese den på originalspråket.

Boktrailer:

Hm, jeg hadde mer å si enn jeg trodde, jo! Det er en lang bok, ok? Jeg hadde to A5-sider med notater 😛

3 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Bokbloggturnéen: «Halvgudene», av Mari Moen Holsve

Da var det min tur å skrive om denne boka, endelig!

Dette innlegget er en del av bokbloggturnéen. Bloggeren før meg var Signii, og jeg er den siste av bloggerne som skal skrive om «Halvgudene».

Boka handler om tre søsken (trillinger) som oppdager at de egentlig er fra en annen verden; Tiladnen. De er også (suprise!) halvt gud. Dette byr på problemer, fordi gudene ble kastet ut av Tiladnen for lenge siden, og for å unngå forfølgelse måtte faren deres ta dem med til vår verden.

Det begynner veldig lovende, med Dina, som sitter i klasserommet og ser ut av vinduet, en scene som tatt rett ut fra da jeg gikk på ungdomsskolen, følte jeg.

Men så begynner alt det rare å skje. Ikke for det, jeg liker rare ting, men det kommer så brått på. Dere er fra en annen verden, halvguder, vi må dra til denne andre verdenen *poff* dere er i den andre verdenen! Kanskje det som plager meg mest er at Dina er überskeptisk i begynnelsen, for så plutselig å ta helomvending.

Dina er forresten den fornuftige, eller sjefen, som hun selv sier, og boka er fra hennes synsvinkel hele veien. Hun har også veldig mye indre dialog, som for meg var høvelig kjedelig – jeg vil ikke at hovedpersonen skal analysere alt – det er min jobb!

Thea er den opprørske av gjengen. På skolen sloss hun ofte, og alle i familien vet at de bare må la henne sove til klokka halv tre i helgene. Og så kler hun seg helt i svart. Hun er impulsiv og snarsint og muligens ikke spesielt smart. Likevel liker jeg henne best av hovedpersonene. Hun er den som oppfører seg mest konsistent, etter min mening.

Balder… Hm. Han er den nerdete trillingen. Det var vel hele inntrykket mitt av ham.

Jeg likte Tiladnen. Det virker som om det er lagt mye arbeid i å lage den verdenen. Jeg skulle bare ønske at vi fikk se litt mer av den; alt bare sies i forbifarten – «ja, katter kan selvfølgelig snakke, moving on…» liksom –  jeg kunne tenkt meg at litt mer ble vist, istendet for at jeg bare ble fortalt alle disse tingene, ting som aldri ble aktuelle for plottet, men som hørtes interessante ut, fandene, f.eks.

Slutten lukter oppfølger, men ingensteds på omslaget står det at det er den første i en serie…

Alt i alt syntes jeg det var ei ok bok. Ei bok jeg hadde slukt på ei helg da jeg var tolv, for så å levere den tilbake på biblioteket og glemme nesten alt om den. Veldig typisk ungdomsfantasy, hvis det finnes noe sånt.

7 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Gratis (e)bøker, Alice in Wonderland

Jeg fikk det for meg at jeg skulle se hva slags bøker det var å laste ned på internett, ja, lovlig, mener jeg. Sånne som copyright’en har gått ut på, eller som er lisensiert under Creative Commons, sånn som Cory Doctorow sine, f.eks.

Det er noen som har lovet meg ny telefon til bursdagen min, og jeg har store planer om å bruke den som ebokleser :). Jeg fant Feedbooks. Der har de blant annet «Dracula», «Alices adventures in Wonderland» og «The Time Machine», som jeg lastet ned til minipc’en for å ta med meg på flyturen til Tromsø.

De er litt gammeldagse i språket, men det kan jo være gøy, det også :P.

Jeg leste «Alices adventures in Wonderland» av Lewis Carrol (husker ikke hva han egentlig het), med én gang. Jeg så Disney-filmen en gang da jeg var liten, og tenkte alltid at når jeg ble stor så kom jeg til å forstå den. Jeg ble stor, og den var like rar. Ok, boka er sikkert litt mer mening i… Men nei.

Historien er fortsatt like creepy og halvveis meningsløs. Som en litt ekkel drøm, liksom. Jeg må visst lese «Through the Looking Glass» også…

Flere steder du finner gratis bøker:

Project Gutenberg

Google Bookskjøpings-bøker er ikke åpnet for andre land enn USA, men det er en del bøker du får gratis)

Podiobooks.comoriginale lydbøker i diverse sjangrer.

Baen Free LibraryHar massevis av science-fiction og fantasy-bøker.

Noen som vet om flere?

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Dead Until Dark, av Charlaine Harris

Den første boka i «The Sookie Stackhouse Novels» eller «The Southern Vampire Mysteries» eller «den der bokserien om TruBlood». Kjært barn har mange navn. Jeg har i allefall hatt lyst til å lese serien siden jeg så Ladybug sin anmeldelse, noe som begynner å bli ei god stund siden, når jeg tenker meg om.

Sookie Stackhouse er hovedpersonen i boka, 25 år, og bor i Bon Temps en (fiktiv) by i Louisiana. Hun jobber som servitrise i en bar. Helt siden vampyrene «kom ut av kista», dvs. det ble allment kjent at de eksisterte og de fikk rettigheter på linje med levende mennesker, har hun ventet på at det skulle komme en vampyr til arbeidsstedet hennes.

Det er dette boka åpner med. Vampyren Bill er kommet til Bon Temps fordi etterkommerne hans er dødd ut, og eiendommen han eide mens han levde er gått tilbake til ham. Sookie er fascinert av Bill; hun kan nemlig ikke «høre» tankene hans (å, ja, glemte jeg å si det? Sookie er telepatisk og plages av at hun hører tankene til andre mennesker hvor enn hun går).

Så blir en kvinne drept, og så en til. Det viser seg at begge var kjente «fang-bangers» og du kan jo tenke selv hva det er, og derfor tror folk i Bon Temps at vampyrer står bak… Her kommer «vampire mysteries» delen inn.

Jeg liker Sookie, en velkommen forandring etter «Vampire Diaries – Awakening», der jeg ikke kan fordra hovedpersonen…:S

Jeg tror ikke noe på «romansen» hennes med Bill Compton (og ; synes sex-scenene stort sett er litt heslige; de minner meg om dårlig fanfiction, rett og slett), men jeg liker henne, kanskje fordi hun er litt annerledes enn de fleste hovedpersoner i den her typen bøker; eldre, for å nevne én ting. Og så liker jeg måten telepatien bare er en litt sånn hverdagslig plage for henne, en ting hun nevner i forbifarten hele tida (and he was thinking of…) når hun beskriver mennesker hun møter.

Det var vanskelig å legge fra seg boka, jeg kjente jeg hadde lyst til å «spare litt» på den. Hvis ikke hadde den vært lest på en eller to dager (hvis jeg ikke bare hadde innhalert den samme dagen jeg kjøpte den, da).

Så ja, tommelen opp for denne. Jeg skal fortsette å lese resten av serien, tror jeg.

4 kommentarer

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: The Vampire Diaries – The Awakening, av L.J. Smith

Sa jeg ikke at jeg hadde idéer til 5-6 blogginnlegg? Hah! Her kommer de på rekke og rad, skal du se :)

Jeg bestemte meg for å lese denne boka fordi jeg liker TV-serien som er basert på bøkene.The Vampire Diaries - Awakening

Jeg begynte på boka med forventningen at den kanskje var litt meh i starten (for det er TV-serien), men med et håp om at den skulle bli bedre etter hvert.

Ble den det, spør du? Ehm… litt, kanskje?

Ved første øyekast er plottet mistenkelig likt Twilight; High-school-jente møter vampyr, vampyr er vakker og eksotisk, jente og vampyr forelsker seg i hverandre ved første blikk, vampyr vil først ikke være sammen med jente fordi han er så farlig Osv. osv. Boka er gitt ut i 1991.

Over til hva jeg syntes om boka. Først av alt, det er ikke til å komme utenom: Hovedpersonen, Elena Gilbert er den aller vakreste, mest populære jenta på skolen. Hun er også manipulativ, sjalu og egoistisk. Jeg hadde rett og slett null sympati med henne :S. Jeg lurer på om hun erskrevet som ekstra ekkel med vilje, siden hun i ett kapittel blir hun gjort oppmerksom på hvor bortskjemt hun er, og etter det mener jeg hun ble litt mer tålelig. Sånt liker vi jo. Så er det bare å håpe at det var med vilje og vi får se litt character development etter hvert…

Alt i alt minner boka om de 10-12 første episodene av TV-serien, de som kom før den ble noe særlig å se på. I Tv-serien er Steffan og Damon (Vampyrene) fra samme byen som Elena, de ble gjort om til vampyrer 145 år før den er satt. Jeg syntes det fungerte bedre enn sånn det er i boka, der de begge er fra Renessanse-era Italia og ikke har noen tilknytning til Fell’s Church (byen Elena bor i).

Enkelte deler av boka krysser over i så «dårlig at det er bra»-territorium. Noen deler fikk meg til å le, men de var helt klart ikke ment å være humoristiske. Akkurat der fikk jeg god hjelp av hun som

leste (nevnte jeg at jeg hørte den på lydbok?); Rebecca Mozo, som leser med stor innlevelse og gjør de over-over-over-dramatiske scenene enda mer dramatiske. Jeg liker spesielt aksenten hun gir Steffan og Damon, og jeg tror jeg må fortsette å lese (høre på) serien.

Likevel tror jeg ikke jeg abefaler den til noen andre. Les i allefall om Sookie Stackhouse, eller kanskje House of Night, først, hvis du er sulten på vampyr-fiksjon. Eller enda bedre, les Dracula, men hvis du absolutt må er de to første lagt ut på nettet som ebøker her.

Legg igjen en kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: «I shall wear midnight», av Terry Pratchett

Discworld-serien (Skiveverdenen meg midt i ryggen) er min favoritt-serie, tror jeg, og aller best liker jeg de av bøkene som handler om heksene. Dessverre orker jeg ikke å forklare premisset til Discworld nok en gang, så hvis du ikke vet noe om den fra før… JFGI ;).

bokomslagDenne boka handler om Tiffany Aching. Det er den fjerde boka i serien som handler om henne. I den første boka var hun ni år, i denne er hun blitt 16, og fullt utlært heks. Det som skjedde i slutten av forrige bok, «Wintersmith» (hold musa over setningen for spoiler) vekket en eldgammel ondskap; «spøkelset» av en heksejeger som har makt til å få alle han kommer i kontakt med til å hate hekser, og han er på jakt etter Tiffany. Roland er på vei til å gifte seg med datteren til en grevinne og Tiffany er heks til folkene på «the Chalk».

Jeg tror kanskje ikke dette er en bok som står alene uten at en har lest mer Discworld (i allefall noen av bøkene om Tiffany Aching, pluss «Equal Rites»), men som en del av en serie (slutten? Jeg vet ikke, men den kunne godt vært det) om henne, absolutt fantastisk :D. Jeg leste den stort sett midt på natta, det var såvidt jeg fikk sove etterpå, så creepy syntes jeg boka var i flekkene. Men så har jeg alltid syntes at heksejakt er kjempeskummelt, da.

Har forresten funnet (les: fått linken fra ei venninne) en engelsk nettbutikk som sender gratis til Norge, The Book Depository. Det var der jeg kjøpte boken, btw, ofte mye billigere enn i norske nettbutikker… Ulempen er selvfølgelig at det tar litt lenger tid å få boka, men det syntes jeg det var verdt, jeg 🙂

1 kommentar

Filed under Blogginnlegg, Bokomtaler

Jeg har lest: Dracula, av Bram Stoker

Før vampyrer var de perfekte, glitrende vesenene vi kjenner i dag var de skumle typer. De drakk menneskeblod og kunne gjøre seg om til både det ene og det andre. Bram Stoker var den som populariserte vampyrene, men det fantes mange myter om dem før hans tid også…

Er det rart å skrive anmeldelse av en bok som er over hundre år gammel? Hmm… Jeg gjør det likevel, jeg. Kanskje jeg er litt rar ;).

Det som overrasket meg mest var måten boken er skrevet på: Avisutklipp, utdrag fra forskjellige karakterers dagbøker og opptak.

Jeg kan ikke la være å forestille meg at dersom denne boken hadde blitt skrevet i dag hadde den vært i multimedia-format, med noen deler som bilder, litt video og lyd.

Jeg ser for meg en nettside full av små avisartikler, klipp fra radioen, vlogger osv. fra de forskjellige karakterene i boka. Dr. John Seward hadde sikkert likt vlogging. Selv om han kanskje hadde holdt den privat.

Det hadde vært episk. Men originalen ble skrevet i 1897.

Jeg leste en norsk versjon, utgitt i 2004 av Den Norske Bokklubben, oversatt av Bjørn Carling, som har prestert å oversette (det jeg er ganske sikker på er) ordet «you» med «Dere» på de stedene det skulle vært oversatt som «De», ganske konsekvent, gjennom hele boka. Gratulerer, sier jeg bare til det.

Det er vanskelig for meg å oppsummere plottet fordi boken er så oppstykket i forskjellige dagboknotater og diverse, men sånn helt i grunnen er plottet dette: Karakterene oppdager at vampyrer finnes, innser at de er nødt til å drepe greven før han får fotfeste i England, og så (spoiler, holt musepekeren over teksten for å se).

Hele boken bærer preg av tidsperioden den ble skrevet i (merkelig nok…); menneskene i den holder på å besvime rett som det er, blant annet. Så rare de var før i tiden, liksom. Det får meg til å lure på hva slags ting folk kommer til å se tilbake på om hundre år og synes at var veldig rart at vi gjorde og trodde.

Absolutt en bok som er verdt å lese.

Forresten kan du laste den ned her, (på engelsk) – copyright’en har forlengst gått ut!

1 kommentar

Filed under Bokomtaler