AAAAaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaargh! Jeg kan ingenting.

Tja, så… Det er siste dagen i National Noveling Month, og jeg ble ferdig med historien i går. Ja, du leste rett: I går. Da jeg hadde skrevet siste setningen og «slutt» hadde jeg 45098 ord.

Siden jeg ikke hadde nok ord til å vinne bestemte jeg meg for å gå tilbake gjennom boka legge til det som manglet, fikse litt her og litt der osv. Men det som skjedde var at jeg oppdaget hvor sugen den boka er, akkurat nå. Jeg har ingen anelse om hvordan dette skal bli til noe jeg tør å vise fram til noen som helst.

Den evige optimisten i meg sier joda, dette fikser vi, men resten har litt lyst til å kravle ned i et hull og bli der.

Reklamer

Gøy musikkvideo

Jeg har hengt for mye sammen med søringer; jeg har nå begynt å bruke ordet gøy uten sarkasme.

Uansett hvordan det står til med dialekten min: jeg fant en kul video på youtube i dag. Det er fire gutter i England som har satt sammen en musikkvideo ved hjelp av folk på youtube, og denne sangen skal de prøve å få inn på topp40 lista i Storbritannia (noe som fyren i videoen forklarer bedre). Forresten går alle pengene til «Children in Need». Åsom, sier jeg bare.

Se videoen:

Nå har jeg sangen på hjernen…

«I got nothing – can’t you see me baby – hmhmhmhmhmhmm…»

Nanowrimo!

Husker du at jeg sa jeg skulle være med? Hah, selvfølgelig gjør du det!

Legger ut ordteller her for litt ekstra motivasjon…

…så blir det kanskje enda litt vanskeligere å ikke klare det.

(Hvis du ikke har peiling hva jeg snakker om, gå hit)

Aikido og vasking

Nå trur vel du at jeg har valgt to temaer som ikke har noe med hverandre å gjøre og bare satt begge i overskrifta. Men der tok du bra feil.

Etter hver aikido-trening (en eller flere ganger om dagen) vasker vi dojoen. Generelt er jeg ikke noe spesielt glad i å vaske, men sånn som vi gjør det etter trening så blir det nesten gøy.

CC Bilde: Olga Díez

Se det for deg. Tyve elever i hvite drakter sitter på rekke og rad. Så kommer signalet: «Ding!» Alle sammen reiser seg og begynner å løpe. Noen setter seg rett utenfor døra med hendene utstrakt, noen går og henter en bøtte og kluter, andre (de høyeste) løper og begynner å vaske vinduene.

Så kommer den som gikk ut tilbake og begynner å gi ut kluter. Alle vil helst ha klut først, og når noen får en klut sier de «takk» og løper bortover gulvet for å finne seg en matte å vaske, så fort de kan.

Når vi vasker dojoen syboliserer det at vi renser oss selv. Og det liker jeg. Utenfor dojoen er det ikke like enkelt å være entusiastisk over å vaske.

Jeg prøver likevel.

—————

Sånn helt til slutt… Er det sånn å forstå at jeg har noen faste lesere? Skjønner ikke dette; jeg har ikke oppdatert på lenge, nå, men likevel har lesertallet mitt (ifølge bloggurat), økt o_0. Omg hva skjer?